Hei Blogg.
Nå skal vi fortelle litt om adventstiden her i NZ.
Vi startet desember med å se på soloppgangen på en strand ved east-cape kl 05.30 om mårran.
Hvis du googler det kan du se at det er så langt øst vi kommer i dette landet. Og det er også der verden starter en ny dag. Så vi var altså de første i verden til å oppleve 1 desember 2014. 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Så (etter at vi sov litt) kjørte vi ned til Gisborn, opp i fjellet til et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Men der bodde altså Rachel og Jim.

 

 

 

Den dagen vi kom hadde Connie fått en eller annen mage infeksjon. Så hun lå til sengs med feber, eller satt på do. Ellers var det bare små jobber vi gjorde. Som rense takrenna, vaske noen vegger, grave ut av en dam, klippe plen, rense blomsterbed o.l.  

 

Her var det veldig flott å bo.
Rachel er en fantastisk kokk.

 

 

 

En av jobbene Tormod satt veldiig pris på var all skytingen av små kanniner og possums.

 

 

 

 

 

De har også en egen possum jakthund. Captain Jack Sparrow. aka Sparrow.

 

 

 

 

 

Eieindommen her er så svæær, at du bruker en atw for å kjøre rundt over alt.

 

Du bruker ca 20 min fra huset ned til sauetrøa. 

Du bruker den også til å kjøre rundt de flere mil lange gjerdene. Som vi selvfølgelig måtte fikse litt på.

 

 

 

 

 

 

 

Denne gården har som tidligere nevnt, ca 5000 sau, 800 kveg og 500 hjort.
Så kom dagen da vi skulle sprøyte alle sauer og lam med ormkur og bortmedfluemiddel.

Det som var veldig facinerende her var måten de samlet alle disse sauene på.
Tom, som var eldste sønn i huset og hadde ansvar for sauene, satt på atwen og kjørte rundt sammen med 5-6 hunder.
Og han styrte alle med bare å plystre. den tone fikk den ene hunden til å løpe en vei, mens en annen tone fikk en annen hund til å løpe andre veien.

Dagen gikk altså slik. Først sortere ut sauer, lam, lam som skal slaktes, og lam med lang hale eller skitten rumpe.
Så veide vi alle lammene som skulle slaktes, og hvis de var for lette fikk de leve litt til.

Så fikk tormod på seg en sekk og sprøytepistol, og begynte å sprute ormkur i kjeften på lammene. så fikk de en sprut med noe blått middel på rompa, slik at de slipper å bli plaget av fluer. Dette skulle altså gjøres på 600 (dag 1) og 1200 lam (dag 2).

Connie er ikke så vant med sauer, så hun fikk lære den harde måten…
Et lite blått øye der altså.

 

 

 

 

Det værste var nok den siste delen av dagen. Da alle lam med lang hale skulle miste halen sin.
Dette skjedde ved at de tok pittesmå strikk rundt. Slik at halen mister alt blod og til slutt faller av. Dette ble også gjort med ballene til alle de små stakkars guttelammene, før de fikk to kutt i øret.

Connie syntes alt for synd på de små lammene. Denne lille karen er klar for å bli hale og balle løs.

 

Stakkaren hadde så vondt at han ikke klarte å stå oppreist…

 

 

 

 

 

 

 

Tormod fikk jobben med å holde de stakkars små.

 

Connie lærte fort hvordan mann håndterer sauer da.

 

 

 

 

 

 

 

Etter en lang dag på jobb var det deilig å ta en øl mens mann vasker bort all bæsj og blod.

Så kunne vi legge oss ut i solen å bli solbrendte å fine.
Noe som er veldig rart å gjøre når det er advent å greier.

 

 

 

 

Så ble det 11. desember. Og det er jo en stor dag.
Da var det altså 1 år siden vi kom hjem fra Hobbiten premiere og det var levende lys og roseblader over alt. Å gutten satt plutselig på et kne med en nydelig ring i hånden… 🙂

Det skulle altså feires med en tur til Wellington og en ny Hobbiten premiere!

På vei ned til Wellington stoppet vi innom steder hvor Ringenes herre ble spilt inn. Det var jo langt ut til skogs, hvor en del av veien var blitt en foss…

 

Så den måtte vi jo leke litt i…

 

 

 

Så kjørte vi også forbi stedet det sjølvaste sir Peter Jackson er vokst opp. Pukurea bay.

For dem som har sett «Bad taste» er den filmet her.

 

 

 

Så kom vi ned til Wellington 

 

Og før vi dro på kino, fikk vi se både stone street studios og Weta workshop i Miremar.

 

 

 

Stone street, er stedet hvor de bygger opp sett inne i svære haller og filmer ved green screen. Så her er veldig mye av både Ringenes herre og Hobbiten filmet.

 

 

 

 

Weta er verkstedet der de designer å lager alt fra kostymer, rustninger, sverd, monster, miniatyrer og alle rekvisiter.
De er også der de animerer, og lager alle visuelle effekter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rett over gaten for Stone street ligger kinoen Roxy!
Og det var her vi skulle se på film altså.

Utenfor kinoen er det en statue av Gandalf! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Her koste vi oss med en deilig lunch,
før det var show time!

 

 

 

Etter at den fantastiske filmen var ferdig, kjørte vi opp til Greytown.
Der spanderte vi på oss en natt på (et litt shabby) hotell.

Nede i baren der fikk vi høre at sir Peter Jackson har en eiendom bare 20 min unna Greytown!

 

 

SÅ, dagen etter fant vi ut hvor det var

 

 

 

Og ikke nok med det.
Men vi skrev også et brev til han, som vi putta i postkassen hans. sammen med et postkort vi håper han vil signere og sende tilbake til oss i Norge. 🙂

Vi er så gærne!

 

 

 

 

 

 

 

 

Så kjøret vi opp igjen til Waipukurau
Og nå bor vi her med Angela og en annen woofer fra Amerika, Nick.
Meeeeen. det skal vi skrive mer om en annen dag. 🙂

Snakkes til jul! 🙂

Kjære pappa og svigerfar.
Dette innlegget er spesielt til deg, siden du er så kul at du ikke har facebook.
Vi har nemlig gjort noen sykt kule ting, og vi vet at du gjerne skulle gjort det med oss.

Men nå kan du kose deg med bilder av at vi har gjort det… 😛

Først hoppet vi i strikk fra Auckland Bridge.
40 meter rett ned assa!

 

 

Og ja, Connie var ganske redd. litt for redd til å nyte det.

 

Tormod der i mot, synes det var det gøyeste han har gjort, og det kilte i magen hele tiden.

 

 

 

 

 

 

 

Men nå på lørdag gjorde vi noe enda gøyere!
Vi hoppet i fallkjerm!

Siden Film og bilder kostet 1000 kr per pers, tok vi oss ikke råd til å kjøpe dem, så de eneste bildene vi har er dem vi tok før vi hoppet.

 

 

 

 

 

 

 

Å hoppe i fallskjerm er mye mindre skummelt enn å hoppe i strikk.
Det er skummelt i det du sitter på kanten og blir vippet ut av flyet, siden da får du følelsen av at du faller i et lite sekund. Men resten av turen føler du at du flyr og det er helt fantastisk!

Stilig iført keledress, redningsvest, (på magen) lue, briller (ikke djevelhorn) og selen som kobles til mannen med falskjermen.

Vi hadde litt uflaks med været, det var veldig mye vind.
Så da vi satt i flyet på ca 9000 fot, og Connie motet seg opp, fikk vi beskjed om at vi måtte lande igjen.

Så ventet vi en time på at vinden skulle løye.
Men så bar det opp og ut av flyet på 12000 fot.

 

 

Tormod var jo så heldig at han fikk hoppe med den kuleste mannen. Han hoppet baklengs ut av flyet, og Tormod fikk til og med lov til å styre falskjermen selv!

Så nå har Tormomd tenkt å ta falskjerm lappen å bli falskjerm fotograf…

Her har vi funnet et bilde av utsikten. Dette er jo da ikke oss altså, men det viser litt av den fantastiske utsikten over lake Taupo.

Nå bor vi på en gård oppe i fjellet ved Gisborn.
Her har de 5000 sauer, 800 kveg og 500 hjort.
Connie har desverre fått en mageinfeksjon, så de første dagene her har hun ligget til seng med feber. (når hun ikke har vært for opptatt med å løpe til do)
I mellomtiden har de gitt Tormod en 22 caliber rifle, som han løper rundt her med og skyter alle kaninene han kan finne.

Håper alt er vel i Noreg!
Og at dere koser dere i adventstiden! 🙂

 

 

 

The Good, på søndag var vi på Hobbitun. Jeeei! 😀

Etter å ha googelmappa det for 13 år siden, fikk endelig Tormod komme å se Hobbitun.
Bare tenk, her har Peter Jackson gått og der har Ian Mckellen (Gandalf) stått og der har Martin Freeman (Bilbo) sittet. And so on…

(Bildeserien under ble litt rar, vi vet ikke hvorfor, men det får være)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

The Bad,

 

På Tirsdag, da vi skulle mate kalvene, så vi at det var en som lå for seg selv i solsteiken. Da vi gikk bort for å se, var det netsten ikke noe liv i den. Så vi måtte kjøre den hjem på hengeren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi fikk lagt henne i skyggen, og hun drakk en halv flaske melk. Samtidig som vi ga henne en sprøye med ormkur og så stappet et rør neddi halsen hennes og helte i henne masse vann!

 

 

 

 

Når kvelden kom var hun mye bedre!
Hun spiste masse gress og viftet med ørene. 🙂
Og det ble sagt at hvis hun overlevde, skulle hun hete Connie

 

 

 

Dagen etter var Joppe veldig svak igjen.
Hun ville nesten ikke spise, og det hjalp ikke å helle i henne vann. Ut på kvelden begynte hun å få kramper.
Hun ville sansynligvis ikke overleve en natt til.

 

 

 

 

 

 

Vi tror hun hadde noe parasitter i magen sin. Så det hjalp ikke uansett hvor mye næring vi fikk i henne. Så vi ga opp kampen, og lot henne heller slippe med en kule i skallen. Kjempe trist!

 

The Ugly

 

Da vi var på vei hjem fra Hobbitun begynte Connie å klø og få smerter i sitt venstre øye. Tenkte at hun var trøtt og at linsene var plagsomme. Så vi satset på at en god natts søvn ville fikse problemet.

Vel det gjorde det ikke… Våknet med et rødt og hovent øye, med en konstant følelse av at det var et rusk under øyelokket. Så da måtte vi til doktor…

 

Doktor og medisin er nesten 4 ganger så dyrt for turister!
Så det er bra vi har så bra forsikring. Eller hva Rolf?

 

 

 

 

Vel, nå er øyet mye berde, og  dag skal vi ikke jobbe noe som helst.
Vi skal nemmelig besøke byen Taupo, ut på nye eventyr. 😀

Hei dere!
Ja nå var det jammen på tide med et nytt innegg tenker dere. Og ja, det er helt riktig.
Vi har ikke hatt tid til å skrive før nå, og vi har ikke så mye tid nå heller, men her er et lite glimt av uka som har gått.

Siden sist har vi altså bodd i tre andre hjem.
Først var vi en helg hos Dianne i Rerewhakaaitu!
Hun hadde ikke så mye jobb til oss egentlig, annet enn å spyle huset hennes rent for støv, fange å klippe sauer. Så det var jo greit. Ellers brukte vi helgen på omvisning, kake, film og spa. (Hun hadde nemmelig en jacuzzi i garasjen) Og vi fikk prøve oss litt på hunde agility. 🙂

 

 

På mandag dro vi ned til Rotorua, hvor vi skulle pusse opp kjøkkengulvet i et lite hus.

Huset hadde en fantastisk beliggenhet nede ved den store innsjøen. Så vi kunne ligge i sengen om morgenen å se ut på alle de svarte svanene som svømmer forbi. 🙂

 

 

 

Det tar ikke sååå lang tid å pusse og male et gulv. Så vi fikk masse tid til å gjøre andre ting.
Så nå har vi både Zorbet og sett KIWIFUGL! 😀
Familien vi bor hos nå, er helt fantastiske. Ikke bare fordi vi får middag med dessert hver dag, men de gir oss mange tips på hvor vi skal dra og hva vi bør se. Mor i huset har til og med lånt 3 bøker om lokationer fra Ringenes herre til oss fra biblioteket! Så nå skal vi plotte inn på kartet vårt å reise rundt! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så på onsdag (forrige uke altså), kom vi ned til Gården til familiens farfar. Gamle frosken sjøl. Ja han er en gammel frosk, over 85 år og alle kaller han for froggy. Eller frog da. Helsa skranter litt, kan ikke gå serlig langt uten å bli svimmel. Så det er bra at Tormod kan kjøre han rundt. Ellers hadde han kanskje ikke kommet seg på klubben for å ta en øl fra 5-6 hver dag. Connie lager middag og tar oppvasken, hvis ikke noen av barna han er hjemme på besøk.

Men det er ikke bare eldreomsorg vi driver med her på Gården!

Her er vi oppe kl 5 om mårran (ikke hver dag da) for å melke 250 kuer.

 

Så går vi for å mate grisene. Som er så gravid som det går ann…
Så vi venter på beibiser!

 

 

 

Såååå må vi mate alle de søte kalvene! 🙂

 

 

 

 

Sist men ikke minst driver vi å lage et vannesystem for de 200 gresskarene de har plantet i vinterfjøset.

Vi har også gjort mange andre ting i løpet av uka.
Som å måle alt gresset på tomta, samle og sortere kalver, sette opp gjerder og kappe ved.

De har jo selvfølgelig hunder her på gården.
Som elsker å hente pinner! Vi kan ikke gå mer en to meter ut av døra før Kate legger en pinne forran bena våre. 🙂 Og hun blir ALDRI lei. Connie blir lei 5 ganger om dagen…

 

Her er Kate og nabohunden Monkey klare for lek. (igjen)

 

 

 

 

 

 

Den ene sønnen som bor på gården, bare i et annet hus, er glad i å mekke på biler.
Det er 16 biler her alt i alt, selv om vi tror ikke alle funker… Bilen vi bruker for å kjøre til fjøset er den mest møkkete bilen vi noen sinne har sett. Det er facinerende.
Det er også 4 og en halv traktorer her.

Vi får også masse tid til å være turister.
Familien har også et strandhus ute ved Bay of Plenty.

Så her var vi på besøk en dag, og tok masse bilder av den flotte stranden!

Her er noen av dem. 🙂

 

Vi fant blant annet en uttørket pinnsvinfisk.

 

 

 

Det har skjedd så mye annet denne uken også, men det blir jeg nødt til å blogge om en annen dag.
Nå skal vi legge oss, siden vi skal opp å melke snart. 😛

Snakkast!

Hei Bloggen! 😀

Nå er det vår siste kveld her hos Jeni og Greg på Waybyond!
Her har vi nå vært i 10 dager, og kost oss kjempe masse.
Vegeterianer mat er veldig godt. Og det er veldig gøy at alt vi spiser av grønnsaker kommer rett fra hagen. Vi har lært at fenikkel er kjempe godt, og Tormod liker ikke koriander.
Vi har også spist middag med deres gode nabo Barry, som har jobbet med selveste Peter Jackson på King Kong! Veldig kult.

Her er vi altså i et bed. Jobben vår besto for det meste av luking av ugress i bed, klippe gress rundt bed, gjødsle bed, lage gjødsel (med besj og kvister) lage diverse små ting.
Vi har lært oss å hate smørblomst og Kaikui gress…

Husk å lukke porten inn til grønsakshagen! Det er nemmelig fult av frittgående høner som elsker å fråtse i denne hagen!

Disse hønene har et godt liv.
Siden eierne deres er vegeterianere lever de lenge etter de har sluttet å legge egg, og mange av dem blir over 20 år gamle.
Tormod kunne godt tenkt seg hane til middag da. Siden det er 6 haner her som sier «Kykelikyyy» fra kl 5.30 om mårran!

 
Her bor det to veldig flotte søstre. Maggie og Tilba.
De skal også være med i hagen, men helst vil de spille freesbee! Noe som lett kan distrahere Tormod… Så det ble mange freesbeepauser. Selv når hundene var så slitne at de peste, skulle de løpe etter den freesbeen.
Men de er jo så utrolig søte og lydige, flinke hunder. Maggie kan til og med klatre i trær.
 
Koser oss med Maggie. Som er flink og fanger freesbee i lufta!

Tilba er sliten. Det er ikke så ofte. Som lillesøster er hun veldig glad i å ta alt Maggie henter, å løpe avgårde med det…

Her er søte Maggie.
Som også er en liten drapsmaskin.
hun holder nemlig gården pestfri fra rotter og pungrotter.

 

 Det er fint Maggie fanger rotter og mus da,
Katten her er nemlig både døv og blind. Veldig merkelig opplevelse.
Heldigvis har den bodd her i 17 år, så den vet å navigere seg frem til kjøkkenbordet…

 
Jada! De har hester som vi fikk ri på! Her er Connie på Mocha og Tormod med Mercedes.
To fine damer! Det var også 5 andre hester der. 🙂

Blandt annet denne lille frøkena på 3 uker. 🙂

 

 

 

 

 

 

På lørdag er det et digert Marked, der Jeni selger grønnsakene sine, og Greg spiller blues ved bankkøen. Dette markedet er stort, med flere boder enn Rørvikdagan og Tynsetmart’n til sammen! Og det er hver lørdag. Fantasktis opplevelse!

I morgen bærer det altså videre sørover, og vi skal en liten tur innom Auckland igjen. 🙂
Nå er de middag og vin. Snakkast!

 

 

Kia ora!
Nå har vi altså bodd en uke i den nye fine bilen vår, og reist rundt i «the far north»
Ny madrass, dyner og puter. Og gardiner klipset fast i noen klesklyper vi har gaffet fast på vinduene.
Skal mann campe billig i dette landet må mann enten bo på en Holiday park. ca 90 kr, pr pers.
En DOC, en ubemannet campingplass, ca 50 kr pr pers. Eller kjøre ut på en øde vei å stå der gratis hele natten og håpe at du ikke blir ferska!

Høydepunktet på denne turen var nok hulevandring/klatring i Abbycaves.

Tormod klatret tørsskodd gjennom alle de tre hulene, mens Connie tok rett og slett av seg skoene og vasset i hule vannet.

 

 

Noen steder var det utrolig trangt og krøklete å komme igjenom, mens andre steder var det store hulerom med Glowworms i taket! 😀

Vi har også sett på helt ufattelig store trær.

Dette treet er ca 2000 år gammelt. Har en total høyde på 51,5 m, stamme omkrets på 13,8 m og et stamme volum på 244,5 m3.

Ser du Connei på dette bildet? —–>

 

Vi så også mange trær som «bare» var 1200 år gamle. Og siden røttene på disse trærne er så skjøre, hadde de bygget plattingstier gjennom hele skogen.

 

 

Det ble mye handling til bilen. Og det beste stedet å handle nyttige ting er på The Wearhouse. Der selger de også gigantgarnnøster, som er godt å vite hvis Connie skulle få tid til å strikke.

Tormod syntes det var kjempe kult og gøy å kjøre
på stranden. Så det gjorde vi en god stund..

 

På Vest kysten her i nord, er det ikke så mange badestrender egentlig. Mest høye bølger.
Dette har vi gått mange turer og sett på.
 
 

Viktig å holde seg hydrert på tur!

New Zealand har til og med ørken! Eller Sanddyner da. 

Så dem skulle vi og gå tur på, men da begynte det å blåse sandstorm!

 

 

 

En stund så tenkte vi litt sånn:
Hm, hvorfor er New Zealand kjent for sauer? Det er jo nesten bare okser her!
Så kom set en diger flokk med sau løpende mot oss midt på veien.

Sisite natt som Back packere bodde vi på en DOC ved siden av en skog med Kiwifugler i.

Så da måtte vi ut på natta for å se om vi kunne se noen.
Det gjorde vi ikke.

Nå er vi kommet til Jeni og Greg som bor på «Waybyond», en økologisk gård med grønnsaker, hunder og hester. Ikke så lang unna wellsford. (for dem som følger oss på kartet :P)

Her skal vi bo i 10 dager, så vi skal selvfølgelig skrive litt mer om dette oppholdet senere.
Men la oss bare si at de er vegeterianrere, så dette blir spennende. 🙂

 Håper dere har det fint i Norge!