Hei alle våre kjære! 🙂
Ja nå har vi altså fått oss bil! Hurra!
Det er en Subaru Legasy 95 stasjonsvogn med automatgir. Noe vi setter stor pris på, siden det blir en ting mindre å tenke på, etter som alt i denne bilen er speilvendt. Utenom gass og bremspedalene.
Siden vi måtte ta tog inn til byen for å hente bagasjen vår, klarte vi selvfølgelig å få en parkeringsbot. 3 min før vi kom tilbake… Tormod kan jo ikke ha bil uten bot.

1. Oppdrag var å fylle bensin. Så da måtte vi på en bensinstasjon på den andre siden av veien. altså gjenom en rundkjøring. Som også er speilvent siden vi kjører på feil side av veien. Men vi hengte oss på han foran, så det gikk bra. Full tank 500 kr.

2. Oppdrag var å finne en madrass, så vi kan sove i bilen.
Uheldigvis for oss begynte det å bli ettermiddag, så rushtrafikken var i full gang. Men Tormod kjørte på, rundt i Auckland. Nevnte jeg at det var på feil side av veien? Og madrass fant vi. 🙂
Flinke mannen min.

3. Oppdrag. Kjør gjennom Auckland mot Nord. Hallo 5 felt…
Heldigvis har vi invistert i en GPS, som konstant minnet oss på å holde til høyre.

Det tok ikke lang tid før Tormod synes det føles helt normalt å kjøre på venstre side av veien. Langs vår ferd nordover fant vi fantastike strender, hvite, lange og full av skjell. Så nå er bilen full av skjell også selvfølgelig.
Da mørket falt på, kjørte vi rundt, rundt og rundt for å finne et sted vi kunne stå for natten.
Det er ikke den mest behagelige sengen i verden, men det går da. Vi sto uansett opp kl 6.30 og fortett oss av sted for ikke å bli oppdaget av en morgengretten bonde. 🙂
Så da kjørte vi avsted til vår første gård. The Dawsons.

Hos The Dawsons bodde vi 4 netter i et telt.Huff da tenker du kanskje, men ikke tenk det.
De driver nemmelig og bygger et nytt hus. Ikke det at det haster, men det var det ingenting der på gården som gjorde. Uansett, var det ikke plass for oss i det lille huset, eller skuret, de bor i nå.
VI vet ikke egentlig helt om vi skal kalle det gård eller søppeldynge med dyr rundt…
Vår første jobb var å rydde bort søppel fra en vegg, så den kunne snekkeres på. (det ble ikke gjort)
Siden det var sånne dynger med søppel OVER ALT, føltes det litt som å være med i programet «Syke Samlere». Man skjønner jo at de har mye ting, når de driver å bygger hus, men det trenger jo ikke å være så skittent og rotete. Møkk, kakkelakker og spindelvev over alt.. Ja vi er glade vi bodde i teltet.

John er a den typen som ALDRI slutter å snakke. ALDRI. Og det er ikke sånn at vi kan ha en diskusjon. Han forteller oss hvordan alt ER. Alt fra gårdsbruk, kosthold, solfaktor, bilkjøring, mørketid, gud, himmel og helvete. For ja, han er veldig, veldig, veldig VELDIG kristen.
Kona i «huset» var ikke så mye å se. hun hadde flyttet inn til datteren.  Men det var en annen wwoofer der. 17 år gamle Dominic fra England. Han var en veldig trivelig fyr, som ikke hadde så mye annent valg enn å bo der stakkars.

Selv om gården hadde både okser, lama, gjeiter, hester, hunder, katter og høner gjorde vi ikke så mye gårdsarbeid. Vi fikk kose med hundene og hestene da. Ellers gikk det i snekkering, rydding og vasking. Connie fikk etter hvert ryddet frem et bord med to stoler, så vi kunne spise mat ved et bord.
Men det værste var at det ikke var noe bad der. Vi måtte gjøre fra oss på en bøtte, som sto inne i dusjen. Men det var bare å ta ut bøtta for å nyte en varm god dusj…

Det ble ikke så mye dusjing gitt. Men de bodde 10 min unna en fantasisk strand, så når vi fikk muligheten var vi der og badet og gikk på do.

I går kjørte vi der fra. Og badet i hot pools. Altså varme kilder fra bakken. det var deilig. Helt til vi skulle vaske av oss gjørma i en iskald dusj. Det var ikke så lett å vaske håret sitt der. så Connie går fortsatt rundt og lukter svovel. Nå har vi sovet i bilen her oppe ved Kerikeri. Og fant litt internett på en Cafe. Vet ikke når vi er på nett igjen. men håper at Jeni og Greg har internett. Men først skal vi bo en uke i bilen og reise rundt her nord.